26 august, 2006

Hvorfor ateist?


Ettersom bloggen tross alt heter Blasfemiske ytringer, bør jeg kanskje produsere noe i den retning.

I den sammenheng vil jeg gjerne gjøre rede for hvorfor i Herrens navn jeg har blitt ateist. Jeg har jo gått søndagsskole og vært leder for en barneforening (søndagsskole på onsdager), og er både døpt og konfirmert i statskirken. Så hva får en ung kristen til å forlate barnetroen og bli en ugudelig hedning?

Det begynte under konfirmasjonsundervisningen. Jeg husker spesielt hvordan kateketen snakket om "kløften mellom Gud og mennesket" mens hun viste et bilde av en dyp kløft med oss på den ene siden og Herren selv på den andre. Så forklarte hun at Herren i sin uendelige godhet hadde sendt sin Sønn for å bygge bro over denne kløften. Jeg husker fremdeles den følelsen jeg fikk da: hvordan i alle helveter kan noen for alvor tro på dette tullet?!

Kristendommens problem er at den i høy grad er en barnetro, altså at den er så virkelighetsfjern og naiv at kun småbarn kan tro på tullet. Det skulle man i hvert fall tro (sic!). For å virkelig være kristen må man kaste all sunn fornuft over bord og benekte all ny naturvitenskapelig viten som har kommet de siste hundreårene. De kristne er, indeed, Herrens saueflokk.

Etter hvert begynte jeg å undersøke litt og finne informasjon om kristendommen, og det jeg fant gjorde at jeg en jul (tror det var 2002) sa til mine foreldre at jeg ikke ble med i kirken den julaftenen. Det ble mye bråk, men jeg sto på mitt og nektet plent. Siden har jeg kun vært i kirken i konfirmasjoner o.l., og jeg merker at jeg rett og slett blir sint av det prestemannen står og lirer av seg. Hvordan kan han tillate seg å spre slik feilinformasjon og uvitenskapelig vrøvl til folket?

10. april 2003 meldte jeg meg endelig ut av statskirken, og har ikke angret. Tvert imot; det jeg har funnet i etterkant har bare styrket meg i min a-kristne oppfatning. Våren etter meldte jeg meg inn i Det norske Hedningsamfunn og senere Human-Etisk Forbund, og 29. november 2004 var jeg med og stiftet Bergen Religionskritiske Studentforening hvor jeg er leder.

Det var historikken; men hvorfor er jeg så ateist? Dette er et svært komplisert tema, og det er vanskelig å svare fullt ut på det i bare en post. Så det vil nok utdypes etter hvert.

Så for det første: jeg kan ikke se noe som helst bevis for at det skulle finnes en gud. Naturvitenskapene har etter hvert avslørt mange mysterier rundt verdens tilblivelse, og skjønt det fremdeles er en del vi ikke vet ser jeg det ikke som nødvendig å skulle putte en gud inn i hullet. Vi vet ikke alt, men hva så? Bare tenk på alt man har funnet ut de siste 100-200 årene, som evolusjonsteori, fjerne galakser, menneskets stamtre, genforskning osv. Tidligere trodde man at torden var forårsaket av guden Tor med hammeren, i dag vet vi at det er elektriske utladninger som er årsaken. Altså er en gud skjøvet til side av vitenskapelig erkjennelse, og jeg kan ikke se at dette ikke kan skje også med den kristne guden.

For det andre: Bibelen er full av feil og selvmotsigelser. Det er to forskjellige skapelsesberetninger, to ulike versjoner av Jesu fødsel, og historiske uetteretteligheter. For eksempel er det 10 år mellom Herodes' død og Qvirinius' innsettelse... (Juleevangeliet) I tillegg er forskere på feltet enige om at verden må ha blitt til i en annen rekkefølge enn det fortelles i Den hellige skrift. Nå kan man selvsagt innvende at dette må "tolkes", det er ikke ment "bokstavelig", det er ikke "viktig" osv. Men når alt dette legges sammen blir den uungåelige konklusjonen at Bibelen ikke kan stoles på! Det er en eventyrbok!

For det tredje: i Bibelen fremstår den kristne Gud som en hevngjerrig, blodtørst jævel (for eksempler, les Guds Lille Brune eller Hedensk Bibelhåndbok, evt. GT hvis du har god tid). Dersom en slik gud fantes, hadde det vært nødvendig å avskaffe ham. I tillegg er Jesus Bibelens eneste helvetesprofet, og preker evig pine for de av oss som er så syndige at vi ikke kan tro på hans nådige Far. (Ideen om at mennesket er syndig og fylt av ond lyst og begjær fra fødselen av er også en riktig avskyelig tanke.) De kristne utlegger Jesu lære som læren om nestekjærlighet, men dersom vi leser NT ser vi at denne nestekjærligheten er forbeholdt de kristne. Vi ikke-kristne skal kastes i sjøen "som brenner av ild og svovel" (Åp. 21:8) og tortureres til evig tid. Nestekjærlighet? Opp i rompen min!

For det fjerde: det finnes ikke et fnugg av bevis for Jesu eksistens utenom evangeliene. Ingen samtidige historikere forteller om ham (det berømte Josefus' testamente ble tidlig avslørt som falskneri), skjønt det fortelles om 37 andre liknende Messias-skikkelser fra omtrent samme tid. Flesteparten var nok knasende sprø og ville i dag befunnet seg på Sandviken sykehus eller liknende institusjoner. Man må også spørre seg om hvorfor en allmektig gud som ville frelse menneskeheten fra synd absolutt måtte la seg selv fødes på jorden som sin egen sønn og la seg bli drept av de syndige menneskene for at de skulle bli fri for synd. For å oppsummere med Arnulf Øverland:

"Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere enn alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger." (Kristendommen - den tiende landeplage)


Når man legger til all den urett og vold som har blitt utøvet av de kristne og kirken til alle tider, er det meg en stor gåte at ellers åpenbart intelligente mennesker bekjenner seg til den kristne tro.
Personlig anser jeg religiøsitet som en sinnslidelse, men heldigvis kan bl.a. Det norske Hedningsamfunn hjelpe med helbredelse fra denne styggedom. Dermed ønsker jeg alle kristne lesere lykke til med helbredelsesprosessen. Til dere ateister: gratulerer med å ha brutt de kristnes åndsmonopol og begynt å tenke selv!
(Alle bilder er hentet fra Hedningsamfunnet)

Etiketter:

10 august, 2006

Abort

Abort er et vanskelig tema. Det er så følelsesladet at det blir vanskelig å forholde seg til på en rasjonell måte. For hvor gammelt må fosteret være for at det kan defineres som menneske? Det er her problemet ligger. Enkelte, som Ludvig Nessa og partiet Abortmotstanderne, mener at livet begynner ved unnfangelsen. Slik sett er angrepille å anse som abort og drap.
Det andre ytterpunktet, uten at jeg har eksempler, vil være å anta at livet begynner ved fødselen, og at fosteret kan fjernes når som helst før dette. Her til lands, og de fleste andre steder, har vi lagt oss på en mellomting. Grensen for selvbestemt abort er som kjent 12 uker, men i spesielle tilfeller kan det søkes om å få innvilget abort på et senere tidspunkt. En legenemd vil da vurdere om omstendighetene er alvorlige nok til å få denne innvilget.

Grunnen til at man har valgt 12 uker som grense vet jeg ikke, men jeg regner med at det etter 12 uker vil være en risiko for at fosteret faktisk overlever en abort. Naturlig nok svært liten så tidlig, men etter 16-20 uker øker risikoen betraktelig. Så hvor bør grensen settes?

Personlig er jeg prinsipiell motstander av abort. Dette er fordi det er umulig å bestemme sikkert livets begynnelse, og bare tanken på å miste et potensielt barn på denne måten virker frastøtende på meg. Jeg skjønner godt at en del velger denne løsningen, men for meg ville det vært feil. I tillegg; det finnes utmerkede muligheter for å forhindre et svangerskap, og dersom man ikke ønsker et barn er det tross alt enkelt å ta forholdsregler.

Juridisk er jeg tilhenger av 12-ukersgrensen for selvbestemt abort. Mine moralske vurderinger i en slik sak kan ikke pålegges andre, og et sted må grensen settes. Da er 12 uker greit, ettersom fosteret på det tidspunkt ikke har utviklet vitale funksjoner. Når enkelte politiske grupperinger vil utvide dennne grensen til 16 uker, stiller jeg meg uforstående. For hva er egentlig vitsen med å utvide? Etter 12 uker (3 måneder) har man tross alt merket at man er gravid, og har hatt tid til å vurdere situasjonen og valgmulighetene. Og det er vel ikke slik at man plutselig ombestemmer seg i 14. uke? Om man i så fall har gode grunner finnes jo abortnemdene.

Et annet argument som gjerne brukes, er at flere og flere tar abort, og at i et liberalt samfunn skal kvinnen selv bestemme over kroppen sin. First things first: jeg har ennå til gode å møte en kvinne som selv ville tatt abort. Samtlige unge kvinner jeg har snakket med om dette avviser problemstillingen helt og holdent. Når det gjelder selvbestemmelsesrett over egen kropp går dette på når fosteret er å regne som menneske. Og det har jeg allerede diskutert ovenfor.

Man kan gjerne stusse over kombinasjonen ateist og prinsipiell abortmotstander. Men er det egentlig så merkelig? Ateisme innebærer ikke annet enn at man ikke tror på noen guddom. Ateismen har ingen felles moralkodeks eller leveregler. For min egen del kom mitt syn på abort som følge av to ting: The Raving Atheists utlegninger om emnet, og et bilde en gravid kollega viste meg. Det var et ultralydbilde tatt i 18. uke, og det viste ikke en celleklump. Det var tydelig et begynnende menneske.

Etiketter:

08 august, 2006

Larmonien

Jeg tenker vi begynner min nye tilværelse på nett litt forsiktig, at jeg ikke begynner å rave om storpolitikk og religiøse tullinger med en gang (noe Jan Haugland og The Raving Atheist gjør så bra).

Derfor; litt om Musikselskabet Larmonien. Det ærede Musikselskab ble stiftet 21. februar 1966 og øver hver tirsdag kl. 18-20 på Kvarteret i Bergen. Etter øving går man gjerne ut og drikker en øl eller seks. Fokus er definitivt på det sosiale fremfor det musikalske, derav mottoet Inimicissima Musicae, musikkens verste fiende.


Pr. dags dato er vi ikke så fryktelig mange, kun 10-12 pers., så vi satser på mange nye festglade musikanter til høsten. Om du har lyst å være med er det bare å møte opp, selv om du kun kan spille tepose eller noe liknende. Tro meg; dette er gøy! Og det sier jeg ikke fordi jeg sitter i styret, det er virkelig morsomt. Som Kacerer (eller Herre over Kroner og Øre, som jeg liker å titulere meg) har jeg ansvaret for Musikselskabets økonomi, men oss imellom er det ikke en spesiell tung byrde. På bildet (som er fra julebordet 2005, hvor vi var litt flere enn nå) er det for øvrig jeg som står ytterst til venstre i hvit skjorte med et utrolig dumt flir i trynet. Skjønner ikke hvordan det går an å se så jævlig dum ut akkurat i det øyeblikket blitsen går!

Repertoiret vårt består av bl.a. Dixieland strut, Stars and stripes forever, Can-Can, Gud hvor du er deilig og klassikeren Holmenkålmarsjen. Vår sangbok er alltid med, men noe sangkor det er vi ikke! (Og det blir vi aldri!) Nemlig!
Musikselskabets høye beskytter heter Hans Høyhet Nygaardsgubben (med septer og anal bæreinnretning), og er etter sigende flere hundre år gammel. Hans nærvær inspirerer musikantene til alltid å yte sitt beste, om det gjelder å spille Holmenkålmarsjen i valsetakt og Mikke Mus-tempo eller å ta kykeliky. Det sistnevnte innebærer å drikke en kvartflaske Original Bitter på 15 minutter, en bedrift som belønnes med utmerkelsen Den gyldne Opptrekker (som undertegnede selvsagt er innehaver av, selv om det tok fire hytteturer og 11,29 minutter å få det unnagjort). De barskeste av Pigelarmer og Mandsangere får det unna på rundt 10 sekunder, men rekorden er såvidt jeg husker på 3,34 sekunder...


Om en uke braker semesteret løs, og vi kan rett og slett ikke vente!

Etiketter:

I gang!

Da var vi i gang! Enda en ny skapning i den såkalte bloggosfæren har stablet seg på beina og tar sine første, vaklende skritt inn i den (for meg) nye verden av frimodige ytringer. Ambisjonene mine for dette lille barnet er å få skrevet om ting som opptar meg (hvilke blogger er ikke det?), som blasfemi, tungmetall, skeptisk virksomhet og generelle nyheter. I tillegg satser jeg på å få bedrevet en smule religionskritikk, og få organisert mine egne tanker og meninger rundt dette. Håper selvsagt også at noen vil lese dette og diskutere litt.

Fritt etter Lillebjørn Nilsen:
Og snart skal bloggen opnast med mange store ord,
så får vi sjå ein kakse som kan klippe av ei snor.
Og narren står og smiler - vi har sett det så ofte før,
og held ein takketale for den stolte kontraktør.
Så ropar dei alle høgt hurra!

Da erklærer jeg herved Blasfemiske ytringer for åpnet!

Etiketter: