20 september, 2006

Whisky!

Jeg er meget glad i god whisky, og derfor tenkte jeg å begynne med en liten whiskyspalte her på Blasfemiske ytringer. Ikke at whisky er spesielt blasfemisk, men det er i alle fall ikke spesielt kristelig. Skotsk single malt whisky er jo livets vann (ordet whisky kommer av gælisk: uisgu beatha, som betyr nettopp dette), og hvilken bedre måte å feire livet på enn med livets vann?

Denne spalten vil komme litt etter hvert, med nyheter og smaksnoter, men vi får se hvordan den utvikler seg. Jeg er med i en liten whiskyklubb i forbindelse med instituttet, der jeg får utvidet horisonten og smakt på mye godt.

Som bakgrunnsmateriale kan det nevnes at det er 5 whisky-distrikter i Skottland: Lowlands (sør for Edinburgh), Highlands (nord for Glasgow/Edinburgh), Speyside (mellom Aberdeen og Inverness), Islands (øyene, ligger på vestkysten) og Islay (øy på vestkysten, ansees som et eget distrikt fordi whiskyer herfra har et unikt preg i forhold til Islands). De ulike distriktene har ofte ulike elementer som preger whiskyene, for eksempel er Islay-whiskyer kjent for mye torv- og røyksmak og kraftig preg. På den annen side er Speyside-whiskyer ofte mer balansert, mildere og "snillere".

Whisky lagres på eiketønner som tidligere har vært brukt til annen type brennevin. Det vanligste er bourbontønner, men sherry-, cognac-, portvin- og madeiratønner brukes også gjerne for å få en annen karakter på whiskyen. Tønnen gir både farge og smak til whiskyen. Personlig er jeg svak for whiskyer lagret på sherry- eller cognactønner, da dette gir en rund, fyldig og rik smak. Imidlertid kan også bourbontønner by på herlige smaksopplevelser. (Det går også an å blande whisky fra sherrytønner med whisky fra bourbontønner, noe Glenfiddich har gjort med sin 18 år gamle Ancient Reserve.) Glenmorangie har laget en hel serie med ellers identiske 14 år gamle whiskyer som har ligget 12 år på bourbontønner og deretter fått en finish (2 år) på andre typer tønner. Resultatet er svært forskjellige whiskyer.

Når det gjelder skotsk whisky, er det tre forskjellige hovedtyper: blended, vatted og single malt. Kort fortalt er en single malt whisky som er laget av ett destilleri fra bunnen av, altså at ingenting er blandet i whiskyen. En vatted malt er en blanding av flere ulike single malts, mens en blended er en vatted malt tilsatt 20-40% grain whisky, en smaksløs sprit laget på mais. Single malts kjennetegnes gjerne ved personlighet, karakteristikk og mer "egen" smak, mens blends gjerne er mer komplekse, men også mer anonyme og mildere i smak (gjerne også søtere). Eksempler på blends er Johnnie Walker, Chivas Regal og Upper Ten. Personlig bruker jeg kun slike som "drikkewhiskyer", altså på lommelerken til festbruk.

Mine egne favorittdestillerier er Port Ellen, Caol Ila og Bowmore, alle fra Islay. Ellers kan det nevnes Old Pulteney (Highlands), Springbank (Campeltown, West Highlands), Highland Park (Orknøyene, Islands), Bruichladdich (Islay), Ardbeg (Islay) og Balvenie (Speyside).
I skapet mitt står det pr. september 2006 en Laphroaig 10 (Islay), en Bowmore Darkest (Islay), en Glenfiddich 18 Ancient Reserve (Speyside) og en Ledaig 10 (Isle of Mull, Islands).

Etiketter:

2 Comments:

Anonymous Anonym said...

ma sjekke:)

02:59  
Anonymous Anonym said...

Les hele bloggen, ganske bra

00:05  

Legg inn en kommentar

<< Home