10 august, 2006

Abort

Abort er et vanskelig tema. Det er så følelsesladet at det blir vanskelig å forholde seg til på en rasjonell måte. For hvor gammelt må fosteret være for at det kan defineres som menneske? Det er her problemet ligger. Enkelte, som Ludvig Nessa og partiet Abortmotstanderne, mener at livet begynner ved unnfangelsen. Slik sett er angrepille å anse som abort og drap.
Det andre ytterpunktet, uten at jeg har eksempler, vil være å anta at livet begynner ved fødselen, og at fosteret kan fjernes når som helst før dette. Her til lands, og de fleste andre steder, har vi lagt oss på en mellomting. Grensen for selvbestemt abort er som kjent 12 uker, men i spesielle tilfeller kan det søkes om å få innvilget abort på et senere tidspunkt. En legenemd vil da vurdere om omstendighetene er alvorlige nok til å få denne innvilget.

Grunnen til at man har valgt 12 uker som grense vet jeg ikke, men jeg regner med at det etter 12 uker vil være en risiko for at fosteret faktisk overlever en abort. Naturlig nok svært liten så tidlig, men etter 16-20 uker øker risikoen betraktelig. Så hvor bør grensen settes?

Personlig er jeg prinsipiell motstander av abort. Dette er fordi det er umulig å bestemme sikkert livets begynnelse, og bare tanken på å miste et potensielt barn på denne måten virker frastøtende på meg. Jeg skjønner godt at en del velger denne løsningen, men for meg ville det vært feil. I tillegg; det finnes utmerkede muligheter for å forhindre et svangerskap, og dersom man ikke ønsker et barn er det tross alt enkelt å ta forholdsregler.

Juridisk er jeg tilhenger av 12-ukersgrensen for selvbestemt abort. Mine moralske vurderinger i en slik sak kan ikke pålegges andre, og et sted må grensen settes. Da er 12 uker greit, ettersom fosteret på det tidspunkt ikke har utviklet vitale funksjoner. Når enkelte politiske grupperinger vil utvide dennne grensen til 16 uker, stiller jeg meg uforstående. For hva er egentlig vitsen med å utvide? Etter 12 uker (3 måneder) har man tross alt merket at man er gravid, og har hatt tid til å vurdere situasjonen og valgmulighetene. Og det er vel ikke slik at man plutselig ombestemmer seg i 14. uke? Om man i så fall har gode grunner finnes jo abortnemdene.

Et annet argument som gjerne brukes, er at flere og flere tar abort, og at i et liberalt samfunn skal kvinnen selv bestemme over kroppen sin. First things first: jeg har ennå til gode å møte en kvinne som selv ville tatt abort. Samtlige unge kvinner jeg har snakket med om dette avviser problemstillingen helt og holdent. Når det gjelder selvbestemmelsesrett over egen kropp går dette på når fosteret er å regne som menneske. Og det har jeg allerede diskutert ovenfor.

Man kan gjerne stusse over kombinasjonen ateist og prinsipiell abortmotstander. Men er det egentlig så merkelig? Ateisme innebærer ikke annet enn at man ikke tror på noen guddom. Ateismen har ingen felles moralkodeks eller leveregler. For min egen del kom mitt syn på abort som følge av to ting: The Raving Atheists utlegninger om emnet, og et bilde en gravid kollega viste meg. Det var et ultralydbilde tatt i 18. uke, og det viste ikke en celleklump. Det var tydelig et begynnende menneske.

Etiketter:

2 Comments:

Blogger Helge said...

"Grunnen til at man har valgt 12 uker som grense vet jeg ikke, men jeg regner med at det etter 12 uker vil være en risiko for at fosteret faktisk overlever en abort."

???

Men det som gjelder er hva bibelen sier om abort, og det er her jeg ikke skjønner disse som tilber han dei kallar for kvitekrist. For er det ikke sant at bibelens tredje mosebok kapittel 27, vers 6 sier følgende:

"Er det et barn mellom en måned og fem år, skal verdien på en gutt være fem sekel sølv og på en pike tre sekel sølv."

Det vil si (i litt overført betydning) at ett foster i en hvilken som helst måned, ikke har noen verdi i guds øyne.

Pris herren!

13:17  
Blogger Andreas said...

Mener jeg leste et eller annet sted at over 20 uker gamle fostre kunne aborteres levende. Grunnen til dette innlegget var å få skrevet et eller annet, og det var et emne i tiden. Som jeg også nevner er jeg ikke så sikker i min moralske overbevisning at jeg vil tvinge denne på andre, noe religiøse gjerne gjør.

For øvrig morsomt eksempel du tar, har aldri tenkt på det på den måten før... (Beklager at jeg ikke har svart på kommentaren din før nå.)

Indeed, pris Herren, allhærs Gud!

05:25  

Legg inn en kommentar

<< Home